Når sentrale Høyrepolitikere i dag påberopte seg æren for “den norske velferdsmodellen”
så er det greit å minne om følgende historiske fakta;
I 1892 – Den første lovregulering om arbeidstid for barn.
I 1894 – 12 timers arbeidsdag for baker svenner.
I 1897 – Det innføres 10 timers arbeidsdag.
I 1898 – Høyre stemte mot allmenn stemmerett for menn.
I 1913 – Høyre stemte mot allmenn stemmerett for kvinner.
I 1915 – 54 timers arbeidsuke.
I 1919 – Lovfestet 8 timers arbeidsdag.
I 1919 – Høyre stemte mot innføring av 8 timers arbeidsdag.
I 1936 – Høyre stemte mot innføring av alderstrygd.
I 1931 – LO reiser for første gang krav om 6 timers arbeidsdag.ø
I 1937 – Høyre stemte mot innføring av trygd for blinde og uføre.
I 1947 – Høyre stemte mot opprettelse av Statens lånekasse for utdanning.
I 1959 – 9 timers arbeidsdag og 45 timers arbeidsuke.
I 1959 – Høyre stemte mot innføring av arbeidsledighetstrygd.
I 1961 – Høyre stemte mot innføring av uføretrygd.
I 1967 – Høyre avsto fra å stemme over forslaget om innføring av folkepensjon.
(Folketrygden), da de var kraftig imot forslaget, men valgte å ikke stemme for å unngå dissentere mot egen regjering.
I 1968 – 42,5 timers arbeidsuke og fem dagers arbeidsuke for de fleste arbeidstakerne.
I 1976 – 40 timers arbeidsuke.
I 1977 – Ny arbeidsmiljølov med maksimal arbeidstid pr dag satt til 9 timer, og 40 timers arbeidsuke.
I 1981 – Grodagen, en feriedag innført gjennom endring av ferieloven den 15. mai 1981.
Grodagen er den første dagen i den 5. ferieuka. Det var i Gro Harlem Brundtland sin regjeringstid at det ble vedtatt ei 5. ferieuke. Det var fagforeningene som satte 5 ferie uke på dagsorden i de neste tariffoppgjørene og fikk dette igjennom.
I 1986 – I virksomheter der det er opprettet tariffavtale blir det 7,5 timers arbeidsdag og 37,5 timers arbeidsuke.
I 1988 – Ferieloven (fullt navn: lov om ferie) ble vedtatt 29. april 1988 og trådte i kraft 1.januar 1990.
I 1994 – Høyre stemte mot lovfestet rett til videreutdanning"
I 2001 – Det ble innført to ekstra feriedager i 2001 og to dager i 2002.
Sammen med "Grodagen" ble dette en hel ekstra ferieuke fra ferieåret 2002.
Høyres fremste kjennetegn, er at partiet har tatt til orde for skattelette, særlig for de rikeste.
Etter Arbeiderpartiet for fullt kom med i norsk politikk på 1920 tallet, har partiet vært “arbeidshesten” i byggingen av den norske velferdsmodellen. Sammen med fagbevegelsen kjempet Arbeiderpartiet tålmodig frem viktige fellesskapsløsninger. Ordninger som gav “arbeid til alle”,
8 timers arbeidsdag, og et fordelingssystem hvor alle får ta del i de verdier vi sammen skaper i Norge.
Vårt mål var, er og forblir at alle skal sikres arbeid, trygghet og velferd.
Vi er kommet langt, men vi vil aldri komme helt i mål!
For å nå målene må vi samarbeide med andre politiske parti som vil det samme som oss.
Fellesskapsløsningene Arbeiderpartiet har gått foran og utviklet, har gitt den enkelte mulighet til utdannelse, jobb og selvrealisering. Fellesskapsløsninger gir alle utviklingsmuligheter. Ikke bare de rikeste!
Arbeidsmiljøloven som Høyre gang på gang har tatt til orde for å svekke, er bunnplanken i den norske velferdsmodellen. Sist gang Høyrerepresentanter tok til orde for å svekke
Arbeidsmiljøloven, var etter Adeccosaken ble avdekket i Oslo. Da tok Høyre til orde for utvidet arbeidstid og svekkede arbeidsvilkår for arbeidstakere som fra før hadde en tøff hverdag.
Lav arbeidsledighet er en annen kampsak Arbeiderpartiet har vunnet gjennom med.
Arbeidslinja vår politikk bygger på har ført oss i en posisjon med lavest ledighet i Europa.
Ingen høyrestyrte land i verden kan vise til så lav arbeidsledighet som vi har i Norge!
Glansbildet til Erna Solberg, det blågule Sverige – har dobbelt så høy ledighet som det rødgrønne Norge.
Fellesskapet Arbeiderpartiet arbeider for hver dag – i kommunestyrer, fylkesting, storting og regjering – sikrer den enkelte rett på gode barnehageplasser, skoler, sykehustilbud, eldreomsorg osv., uavhengig av inntektsnivå. Minner om den gang Høyreleder Erna Solberg var minister i regjeringen Bondevik. Hun ble av flere medier kalt “Jern- Erna” og det var mange som opplevde at hun og regjeringen sulteforet norske kommuner. Ikke akkurat noe vi husker som velferdsbygging, eller som vi identifiserer med “den norske velferdsmodellen”.
Når Høyre nå appellerer til folks korttidshukommelse, og forsøker å tilrane seg ære for den norske velferdsmodellen; da er det grunn til å sjekke historien for å se om det de sier stemmer.Når det ikke stemmer, er det i seg selv lite tillitsvekkende.
Min konklusjon etter å ha gått gjennom litt historie, er som følger:
Hadde Høyre fått det som de ville i alle saker de har stemt mot opp gjennom årenes løp:
Da hadde ikke Norge vært den velferdsmodellen landet vårt nå er blitt!
Den første AP- regjeringen satt noen uker i 1928. Først fra 1935 fikk AP regjeringsmakt over tid. Det er få historikere som vil nekte for at arbeidslivsreformene skjøt fart etter at AP overtok styringen av Norge, særlig etter krigen. Reformene som har vært tatt opp har omfattet alle, eller alle fagorganiserte. Ikke bare LO. Husk at det alltid har vært sterke fagforbund i Norge som ikke har vært tilknyttet LO.
